Vi snakker 9 måneder

Siden siste innlegg. Ja, det er langt mellom blogginnleggene her inne. Men livet skjer, både fine og litt mindre fine ting. Litt helseutfordringer har ført til at turlivet er roligere, men har hatt tid til å høre mye på lydbok og lest en del bøker. Har også fått drevet med litt andre skriblerier, blant annet ved hjelp av et skriveverksted der vi oppmuntrer og driver hverandre fremover, veldig sakte men sikkert. Jeg skal prøve å oppsummere bokåret 2022, og jeg ser på forrige innlegg at jeg holdt på (og ble ferdig) med:
 
#26 Good Enough av Kate Bowler og Jessica Richer, 2022 (235s)
#27 Sjakkbrettet av Nevil Shute, 1954
#28 Hva visste hjemmefronten? av Marte Michelet,2018 (lydbok)
#29 Livet og leken av Nevil Shute, 1946
#30 A Girl’s Story av Annie Ernaux, 2016 (lydbok)
#31 The Years av Annie Ernaux, 2008 (lydbok)
#32 304 dager av Simon Stranger, 2021 (lydbok)
#33 Det angår også deg av Arnold Jacoby, 1976 (lydbok)
#34 Der veien slutter av Nevil Shute, 1954
#35 Everything Sad Is Untrue av Daniel Nayeri, 2020 (351s)
#36 Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen, 2014 (lydbok)
 
Så ble det mer eller mindre 36 bøker i 2022 kan det se ut som. Det er flere av dem jeg ikke husker så godt, men det står i lydbokappen at de er fullført. Av de 36 vil jeg trekke frem Everything Sad Is Untrue, en litt annerledes fortelling fortalt gjennom perspektivet fra en ung flyktning. Videre var Det angår også deg naturlig nok veldig sterk men viktig lesing, og også Hva visste hjemmefronten? Jeg ønsker å lese de andre bøkene som har kommet ut i kjølvannet av den, den har skapt mange spørsmål. Går det an å si at en bok var best, fremfor andre? Nei, jeg tror ikke det. Men jeg husker at Lena Lindgrens Ekko gjorde inntrykk, og også Therese Tungens Snu deg og Det åttende livet (Til Brilka) av Nino Haratischwili. Og så likte jeg veldig godt å lytte meg gjennom Ringenes Herre-trilogoen, Hobbiten og Harry Potter-serien. Mye på grunn av innleserne Andy Serkis og Stephen Fry. 
 
Jeg lytter og leser videre i 2023, og skal skrive et innlegg etter hvert. Per nå har jeg startet med The Storm Sister av Lucinda Riley (lydbok), Shôgun av James Clavell, og Stol på at det lysner av Tomas Sjödin.

Lest siden sist

Fem måneder siden sist....jaja. Det har blitt noen bøker på denne tiden, men er tviler på at jeg kommer til å nå målet for dette året, som er 52. Uansett, her er bøkene jeg har lest siden sist;

#16 Bittersweet av Shauna Niequist, 2010 (249s)
#17 Trilogien av Jon Fosse, 2015 (238s)
#18 The Lord of The Rings: The Two Towers av J.R.R. Tolkien, 1954 (lydbok)
#19 The Lord of The Rings: The Return of The King av J.R.R. Tolkien, 1955 (lydbok)

#20 Ekko av Lena Lindgren, 2022 (199s)

#21 Snu deg av Therese Tungen, 2022 (263s)

#22Å vanne blomster om kvelden av Valerie Perrin, 2018 (462)

#23 Det åttende livet (til Brilka) av Nino Haratischwili, 2014 (1148s)

#24 I Guess I Haven't Learned that yet av Shauna Niequist, 2022 (218s)

#25 Min skyld, av Abid Raja, 2021 (lydbok)

Hele poenget mitt med å skrive om bøkene jeg leser er at jeg skal huske bedre hva de handler om. Problemet er at jeg ikke skriver ned med en gang - dermed går mye i glemmeboken. Men de som har festet seg mest av bøkene over er The Lord of The Rings - begge to, Ekko (den gjorde veldig inntrykk), Snu deg (som jeg måtte lese en gang til - veldig sårt om sorg, og med beskrivelser fra bl.a. Sagene i Oslo der jeg bodde i mange år) og Det åttende livet. Sistnevnte ble kanskje litt vel dramatisk for min smak, men samtidig er det en uendelig lang og episk historie - en jeg har ventet på å lese. Jeg var i Georgia for noen år siden, og det var mange skildringer derfra i boka. Håper på å få dra tilbake en gang, en vakker dag når ting har roet seg. 

Jeg har ikke blitt mye bedre når det gjelder å lese flere bøker samtidig. Per nå holder jeg på med Prayer - Does it make any Difference? av Philiph Yancey, Good Enough av Kate Bowler og Jessica Richie, Sjakkbrettet av Nevil Shute og Hva visste hjemmefronten? av Marte Michelet (lydbok). Har begynt på Morgenstjernen av Karl Ove Knausgård (lydbok) men avsluttet, tror jeg må lese den i bokutgave i stedet. 

Ønsker dere en fin lesemåned nå i oktober. Jeg skal sette med med en kopp te og pledd i sofaen titt og ofte, det er i alle fall en plan. 

Bosbergheia - hva finnes der oppe over åsen?

I følge yr.no er det ganske ofte grått om dagen her i Trøndelag, og det er jo faktisk ganske grått. På søndag snødde det/ regnet/ var opphold på repeat, men utpå dagen kom jeg meg ut på tur. Jeg har forsøkt å gå opp mot Bosbergheia noen ganger. Det jeg ser fra veien er bare en diger ås som ofte er grålig på toppen. Hva finnes der oppe? På grunn av problemer med hoftene (ok, kanskje det har litt å gjøre med kondisjon også) har jeg tidligere bare kommet meg en kvartveis oppi lia, men siden planen er å gå en del tur i sommer forsøker jeg å trene meg opp. 

 

Jeg startet som vanlig ved parkeringen på Bosberg (ta til høyre mot Bosbergaunet like før du kjører ned mot Rye hvis du kjører fra Klett, dagsparkering koster 30,-). Følg rødmerket sti bortover langs jordet, og så er det vel egentlig en eneste lang oppoverbakke med bratt stigning. Jeg brukte nesten to timer opp på 3,5km til 538m som er utsiktspunktet, men hadde mange små pauser, bl.a. på Bakkplassen der det er et godt tilrettelagt for pause. Det er veldig fint å vandre gjennom skogen oppover – det er så mange gamle vakre trær i ulike sorter og fasonger. Underlaget er mykt, noen steder leirete og krevende. Innimellom får man pustet litt roligere der det er små og større partier med kjerreveier. 

 

Når du kommer ut av skogen mot toppen skjønner man virkelig hva som befinner seg der oppe, over åsen. Det er mer fjellparti, og etter hvert som man nærmer seg toppen får man panoramautsikt! Det var en helt magisk opplevelse å se i alle retninger; innerst mot Gaulosen, til snøkledde Trollheimen med Snota som stakk toppryggen så fint opp, utover Orkanger, over til Statsbygda og videre nordover. Man ser mye andre veien også, men jeg har ikke helt retningene inne enda. 

Tilbake til yr.no. Selv om det var meldt grått gikk det helt fint å vandre i litt regn innimellom, og på toppen var det opphold og til og med litt sol. Det blåste kaldt, men jeg hadde godt med klær til å sitte ned og nyte utsikten med en kopp kakao. Nedover brukte jeg nærmere en time, det gikk overraskende bra med tanke på at det var ganske bratt. Tenker det er lurt med staver på en slik tur – hvis man plages med rygg/ hofter/ knær. 

 

Takk Bosbergheia – jeg kommer tilbake.

Lest siden sist

Da var det plutselig gått to måneder siden siste innlegg, og det er på tide med en liten oppsummering av det som er lest i det siste: 

#11 Harry Potter and the Half-blood Prince av J.K. Rowling (lydbok)

#12 Tre menn til Wilma av Gudrun Skretting, 2021 (lydbok)

#13 Harry Potter and the Deathly Hallows av J.K. Rowling (lydbok)

#14 It Ends with us av Colleen Hoover, 2016 (367)

#15 The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring av J.R.R. Tolkien (lydbok)

 

Jeg ser at jeg på fantasy-kjøret denne våren, og det overrasker meg litt da jeg ikke egentlig leser så mye av denne sjangeren. Harry Potter har jeg lest tidligere, og nå har jeg fått hørt serien på lydbok. Det har vært en fin opplevelse, men det ble litt mye med bok 6 og 7. Mye lys og mørke, men veldig underholdende. Jeg trengte noen litt andre type bøker innimellom, så det ble en veldig fin bok skrevet av Gudrun Skretting; Tre menn til Wilma. Jeg fikk den anbefalt av en bibliotekar, og det er en varm, god og litt trist fortelling. It Ends with us har jeg lånt av søsteren min, og er kanskje ikke egentlig ei bok jeg ville ha funnet av meg selv, men det er også en fin og trist fortelling. 

 

Da filmene basert på The Lord of the Rings kom ut på begynnelsen av 2000-tallet forsøkte jeg å lese bøkene, men jeg kom meg aldri videre etter de 100 første sidene. Men nå, denne våren 2022, så fikk jeg det for meg at jeg skulle prøve på nytt med lydboka lest av Andy Serkis. Jeg var litt skeptisk siden filmene er ganske dystre, og når det ellers er mye uroligheter i verden kan det være utfordrende (for meg i alle fall) å lese tyngre bøker. Men jeg koser meg. Det er mye mørke i fortellingen, men du verden så mye lys det er i den også. De vakreste beskrivelser av skog og mark, om vennskap og livsglede. Jeg koser meg, og er nå på bok 2, Two Towers. 

 

Ellers leser jeg litt i Matteus evangelium, og litt i diverse bøker. Ja, nå har jeg satt ned foten for noe nytt lesestoff inntil jeg har fullført det jeg leser nå og da. Som en god person har sagt; bøker kan være gode venner, og det er jeg enig i. 

 

Det er krig og uroligheter mange steder i verden, og man får forsøke å finne en balanse midt oppe i alt. Og håpe på fredelige tider der det er uro. Ha en fortsatt fin lesemåned i mai, og se opp for vårlige øyeblikk.

Skitur til Grønlia og noen tanker om lysglimt

Det er lett å gå seg fast i nyheter for tiden, og jeg tror det er viktig å også verne litt om seg selv. Det kan være utfordrende å finne denne balansen, men en av de tingene som fungerer for meg er å gå på tur, og i går gikk jeg en tur på ski til Grønlia som ligger ved Skjellbreia i Bymarka (Trondheim). Det har vært mange dager med godvær her i Trøndelag i det siste (noe som ikke er hverdagskost), og midt på dagen startet jeg fra Granåsen. Etter å ha gått en time på østsiden av sjøen, ca 5 km, var jeg fremme ved Grønlia som er en koselig kafe der den ligger i skogkanten. Det ble kanelbolle og kaffe, og jeg kjente sola varme meg litt opp der jeg satt langs hytteveggen. Jeg var såpass sent ute at det var god plass, men vil tro det var ganske fullt der tidligere på dagen. 

Jeg tok en annen vei tilbake (via Marka og Rønningen), og det var et sted langs strekningen at sola hadde lagt seg halvveis bak trærne, og skinte på skrått bortover sletta. Jeg stoppet opp der langs løypekanten, og etter hvert ble det helt stille, det var bare en munter fugl som tvitret i vei. Mens jeg sto der og myste følte jeg på en måte at sjela mi ble tint litt opp. Det er verdt å ta med seg dette minnet inn i en ny arbeidsuke og gjennom nye dager fulle av nyheter. Og minne meg på gode lysglimt, at det er bra å fylle på med disse opplevelsene, og lagre det inni meg. Jeg tror det gjør meg litt mer robust i møte med det som kan være utfordrende. 

Da jeg kom tilbake til parkeringsplassen på Granåsen var jeg ganske sliten, selv om turen gikk en del nedover på slutten. Alt i alt tror jeg denne runden er ca 12 km. 

Lest siden sist

 

Da var nok en måned over og vi har kommet noen dager inn i mars allerede. Det er dystre skyer i øst, og man kan bli ganske motløs av nyhetene. Jeg forsøker å finne en balanse mellom det å ta det innover meg, og å koble litt ut. Bøker er blant andre ting en god vei for meg å sette søkelys på noe annet, og jeg har fått lest og lyttet litt denne måneden også:

 

#7 Saman er ein mindre aleine av Anna Gevalda, 2005 (612s)

#8 Harry Potter and the Goblet of Fire av J.K. Rowling (lydbok)

#9 Et brustent Halleluja av Tomas Sjödin, 2012 (189s)

#10 Harry Potter and the Order of the Phoenix av J.K. Rowling (lydbok)

 

Gevaldas bok er fin, den skildrer fire ulike mennesker med sine utfordringer som finner sammen, i Paris. Jeg liker jo også å lese på nynorsk, da jeg synes at dialogene blir ekstra levende. Ellers har jeg kommet meg gjennom Matteus evangelium i Bibelen, og skal nok lese gjennom det en gang til. Boka av Tomas Sjödin har jeg lest to ganger i denne omgang. Jeg synes bøkene hans er ganske lettleste, og samtidig har de en del innhold som jeg må tygge litt på og det er fint å lese flere ganger. Gjennom Sjödins tidlige forfatterskap fortelles det rundt to av hans sønner som har en sykdom som gradvis gjør dem dårligere. Guttene dør i en alder av 14/15 år. Jeg har lest et sted (en bokanbefaling i avisen Vårt Land) at Et brustent halleluja kan sees på som et skille i forfatterskapet til Sjödin, at dette er hans siste bok der guttene, sykdommen og sorgen har større plass. Og det kan nok stemme når jeg tenker på de bøkene han har gitt ut etterpå, selv om det naturligvis er temaer han vender tilbake til. 

For tiden holder jeg på med Harry Potter and the Half-Blood Prince (lydbok) og Trilogien av Jon Fosse. Jeg har også lest gjennom kapitlene om Ukraina i Grensen av Erika Fatland, og har fortsatt litt igjen av Brennende skip(J. Michelet, lydbok). På grunn av at lydbokforlagene markedsfører ulike bøker, bytter jeg av og til abonnement. Jeg har lenge holdt meg til Fabel hvor blant annet Jon Michelets bøker ligger, men siden jeg ønsket å høre Stephen Frys innlesing av Harry Potter er det nå Storytel som gjelder. Så får jeg heller lese siste del av Michelets bok i papirform som jeg har lånt av min far. Jon Fosses Trilogien er jeg litt spent på, det er ei bok jeg har tenkt på lenge men som jeg av en eller annen grunn ikke har fått startet på, kanskje jeg har lurt på om sjangeren ikke er helt min stil. Men fikk låne boka av ei venninne, og foreløpig virker det bra. Så får jeg se hvor mye lesetid det blir i mars som er en litt travel måned for min del.

Ønsker dere en fin lesemåned, og at vi finner gode lyspunkter innimellom alt som skjer. 

Bakkplassen, Bosberg.

Hvis du kjører utover Byneset fra Klett, tar du av til høyre mot Bosbergaunet, like før bakkene ned mot Rye. Rett oppi svingen er den en parkeringsplass (det koster 30,- for dagsparkering). Følg stien til høyre som går langs jordet (stien til Bosbergheia), etterhvert skråner stien ganske bratt mot venstre. Det er bare å følge hovedtrekket, og etter ca.20 minutter oppover kommer du til Bakkplassen, der det står ei lita hytte, noen benker/ bord med tak over, og en grill. Jeg er usikker på om hytta er åpen for hvem som helst, men det er fint tilrettelagt for rast ved benkene. Dette er en fin liten tur hvis man ikke har så mye tid til overs, og man får både fin utsikt og litt bakketrening. Jeg har også gått denne turen på høsten - da det var nydelige og flammende høstfarger. Ved benkene står det et digert tre, som jeg med mine dårlige kunnskaper om ulike tresorter gjerne skulle vite hva er av slags sort.