Bosbergheia - hva finnes der oppe over åsen?

I følge yr.no er det ganske ofte grått om dagen her i Trøndelag, og det er jo faktisk ganske grått. På søndag snødde det/ regnet/ var opphold på repeat, men utpå dagen kom jeg meg ut på tur. Jeg har forsøkt å gå opp mot Bosbergheia noen ganger. Det jeg ser fra veien er bare en diger ås som ofte er grålig på toppen. Hva finnes der oppe? På grunn av problemer med hoftene (ok, kanskje det har litt å gjøre med kondisjon også) har jeg tidligere bare kommet meg en kvartveis oppi lia, men siden planen er å gå en del tur i sommer forsøker jeg å trene meg opp. 

 

Jeg startet som vanlig ved parkeringen på Bosberg (ta til høyre mot Bosbergaunet like før du kjører ned mot Rye hvis du kjører fra Klett, dagsparkering koster 30,-). Følg rødmerket sti bortover langs jordet, og så er det vel egentlig en eneste lang oppoverbakke med bratt stigning. Jeg brukte nesten to timer opp på 3,5km til 538m som er utsiktspunktet, men hadde mange små pauser, bl.a. på Bakkplassen der det er et godt tilrettelagt for pause. Det er veldig fint å vandre gjennom skogen oppover – det er så mange gamle vakre trær i ulike sorter og fasonger. Underlaget er mykt, noen steder leirete og krevende. Innimellom får man pustet litt roligere der det er små og større partier med kjerreveier. 

 

Når du kommer ut av skogen mot toppen skjønner man virkelig hva som befinner seg der oppe, over åsen. Det er mer fjellparti, og etter hvert som man nærmer seg toppen får man panoramautsikt! Det var en helt magisk opplevelse å se i alle retninger; innerst mot Gaulosen, til snøkledde Trollheimen med Snota som stakk toppryggen så fint opp, utover Orkanger, over til Statsbygda og videre nordover. Man ser mye andre veien også, men jeg har ikke helt retningene inne enda. 

Tilbake til yr.no. Selv om det var meldt grått gikk det helt fint å vandre i litt regn innimellom, og på toppen var det opphold og til og med litt sol. Det blåste kaldt, men jeg hadde godt med klær til å sitte ned og nyte utsikten med en kopp kakao. Nedover brukte jeg nærmere en time, det gikk overraskende bra med tanke på at det var ganske bratt. Tenker det er lurt med staver på en slik tur – hvis man plages med rygg/ hofter/ knær. 

 

Takk Bosbergheia – jeg kommer tilbake.