Liker du romantiske fortellinger fra eldre tider som ikke
stikker for dypt vil nok denne slå an.
Veien hjem handler i all hovedsak om Judith Dunbar som
vokser opp i England, i Cornwall-området helt sør i landet. Krigens mørke skyer
truer, og Judith må starte på en kostskole da hennes mor og lillesøster skal
reise til faren, som er utstasjonert i Colombo på Sri Lanka (tidligere Ceylon).
Med sine nærmeste på andre siden av kloden følger vi Judith
videre i tenårene; gjennom livet på kostskolen, nye vennskap i forskjellige lag
av befolkningen, sin første kjærlighet, redsel for at verdenskrigen (den andre)
skal nå både Storbritannia og Sri Lanka og savnet etter familien. Gjennom alt
dette viser Judith seg som ei sterk og forholdsvis moden jente. Hun har også en
over gjennomsnittet ansvarsfølelse for de rundt seg, og setter sine egne behov
til side for å være der for både slekt, venner og potensielle friere.
Selv om jeg her og der skumleser litt så er fortellingen fin.
Den er definitivt ikke av det kaliber at jeg ønsker at den aldri skal slutte,
slik som det er med de aller beste bøkene jeg har lest. Cornwall-landskapet
blir skildret gjennom øynene til flere av bokas karakterer, og jeg drømmer meg
bort til engelske heier og grønne områder, hvor bølgene slår inn mot land i det
fjerne. Vi får presentert et rikt persongalleri, men det er kanskje her jeg
savner at karakterene har litt mer dybde, ikke bare at de er søte og snille.
Samtidig er det av og til godt å lese fortellinger som ikke er så
dyptdykkende...det er god avkobling på sengekanten!
Takk for lånet til snill kollega:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar