Det er lett å gå seg fast i nyheter for tiden, og jeg tror det er viktig å også verne litt om seg selv. Det kan være utfordrende å finne denne balansen, men en av de tingene som fungerer for meg er å gå på tur, og i går gikk jeg en tur på ski til Grønlia som ligger ved Skjellbreia i Bymarka (Trondheim). Det har vært mange dager med godvær her i Trøndelag i det siste (noe som ikke er hverdagskost), og midt på dagen startet jeg fra Granåsen. Etter å ha gått en time på østsiden av sjøen, ca 5 km, var jeg fremme ved Grønlia som er en koselig kafe der den ligger i skogkanten. Det ble kanelbolle og kaffe, og jeg kjente sola varme meg litt opp der jeg satt langs hytteveggen. Jeg var såpass sent ute at det var god plass, men vil tro det var ganske fullt der tidligere på dagen.
Jeg tok en annen vei tilbake (via Marka og Rønningen), og det var et sted langs strekningen at sola hadde lagt seg halvveis bak trærne, og skinte på skrått bortover sletta. Jeg stoppet opp der langs løypekanten, og etter hvert ble det helt stille, det var bare en munter fugl som tvitret i vei. Mens jeg sto der og myste følte jeg på en måte at sjela mi ble tint litt opp. Det er verdt å ta med seg dette minnet inn i en ny arbeidsuke og gjennom nye dager fulle av nyheter. Og minne meg på gode lysglimt, at det er bra å fylle på med disse opplevelsene, og lagre det inni meg. Jeg tror det gjør meg litt mer robust i møte med det som kan være utfordrende.
Da jeg kom tilbake til parkeringsplassen på Granåsen var jeg ganske sliten, selv om turen gikk en del nedover på slutten. Alt i alt tror jeg denne runden er ca 12 km.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar