Avenue of Mysteries av John Irving, 2015 (748s)

Gjennom årene har det blitt lest noen bøker av John Irving, og jeg liker disse ofte bisarre historiene bedre og bedre. Da jeg leste En bønn for Owen Meany for noen år tilbake hadde jeg en av mine beste leseopplevelser noensinne, og det er fint å tenke på at Irving har skrevet ganske mange bøker etterhvert som jeg kan lese fremover.

Avenue of Mysteries er definitivt den mest spesielle boka jeg har lest av denne forfatteren. Den følger Juan Diego Guerrero, eller slum-leseren, som sammen med sin lillesøter Lupe vokser opp i en av Oaxacas (en by i Mexico) slummer, men som i nåtid har blitt en voksen og annerkjent forfatter som bor i Ioawa, USA. Juan Diego møtte i Oaxana en amerikaner som hadde rømt fra militærtjeste etter at hans far ble drept i en tidligere krig i Asia, der USA var innblandet, og han inngikk et løfte med denne sønnen om at han skulle besøke farens grav hvis sønnen døde og ikke fikk mulighet selv.

På reise til Filippinene trikser Juan Diego med doseringen av betablokkene sine, og husker dermed mye mer fra barndommen. Slik får vi innblikk i oppveksten som er preget av dramatiske og bisarre hendelser og personligheter, parallelt med at vi følger ham på en like bisarr reise til Asia. Hovedessensen i det han husker dreier seg om Lupe, som hadde klarsynte evner og kunne lese hva folk tenkte og mer eller mindre også kunne se inn i fremtiden.

Til tider var det vanskelig å komme gjennom denne fortellingen, dels fordi Juan Diego hele tiden hopper mellom nåtid og fortid, dels fordi det er så mange karakterer og historier å holde styr på. Det er likevel noe tiltrekkende og rørende ved historien som jeg hadde lyst til å vite slutten på, og Irving kan det å skape karakterer som har sine brister men som likevel står stødig og er sterke. Dette, sammen med det bisarre og til tider litt uforståelige aspektet, gjør at selv om dette ikke er den beste boka jeg har lest av Irving er jeg glad jeg kom meg gjennom den.