Den evige gartner av John le Carrè, 2001 (457s)

Det må nærme seg ti år siden jeg så filmen The Constant Gardener med bl.a. Ralph Fiennes i hovedrollen. Den omstendelige historien, sammen med de maleriske beskrivelsene av slettelandskapene i Kenya, førte til at jeg kjøpte filmen og har sett den flere ganger senere. Boka som filmen er basert på, Den evige Gartner av John le Carrè, ble selvfølgelig også kjøpt inn, og nå i høst har jeg endelig fått lest den.

Tessa Quayle blir funnet drept ved Turkanasjøen i Kenya, sammen med sjåføren som har ført henne og hennes legevenn, Arnold Bluhm, inn til dette området hvor det er uvisst hva de skulle. Bluhm er forsvunnet og blir dermed utpekt som hovedmistenkt for vakre Tessas brutale død. Hennes mann Justin som jobber i det britiske diplomatiet i landet sitter sønderknust tilbake, og selv om resten av det diplomatiske apparatet ønsker å legge saken død siden Bluhm allerede er hovedmistenkt, så våkner Justin til live og føler at saken har noe mer med seg. Fra å være en tilbakeholden diplomat med hovedinteresse i å stelle planter starter han en reise som bringer han inn i ulike nett av forbindelser Tessa gjorde da hun jobbet med bistand og forsøkte å avdekke svik innenfor store kooperatørers virksomhet i Kenya. Når Justin følger i hennes fotspor oppdager han i større grad hvor mye han ikke visste om sin elskede, i tillegg til å i økende grad befinne seg i et livsfarlig spill.

Da jeg har sett filmen visste jeg jo hvordan historien kom til å ende, men det var likevel mange nye momenter som ble belyst, og le Carrè skriver godt. Historien blir gradvis pakket ut, og til slutt står man der og aner hele bildet av en virkelighet som er ganske rystende. Også hovedpersonen Justin pakkes gradvis ut, og parallelt med hans utvikling får man også en forståelse for hvem Tessa var og hvor stort engasjement hun hadde. Videre blir også andre karakterer i historien beskrevet med tydelige men ikke utbroderende skildringer. Disse beskrivelsene av menneskene som befinner seg i et politisk spill, sammen med beskrivelsene av det kenyanske landskapet, gjør at spenningen får noen hvileskjær, og det liker jeg godt når jeg leser spenningsromaner. John le Carrè er en forfatter jeg absolutt skal lese mer av.