søndag 4. februar 2018

A God in Ruins av Kate Atkinson, 2015 (538s)

Nok et bekjentskap til en forfatter jeg ikke har hørt om før. I A God in Ruins følger vi hovedpersonen Teddy Todd gjennom ulike hendelser i hans liv presentert gjennom forfatterens hopp frem og tilbake i Teddys liv. Det starter med en kort innledning av Teddy som går tur med hunden sin på militærbasen han er utstasjonert ved, og vi føres videre tilbake i tid til 1920-tallet da han er ung gutt og vokser opp i tilsynelatende trygge omgivelser på familiegården Fox Corner. Her blir vi kjent med søsken og foreldre, og den omliggende naturen som er utgangspunkt for Teddys stadig lengsel etter enger og marker senere i livet hans. Så hopper vi fremover i tid, ulike slag under andre verdenskrig og helt frem til Teddy er en eldre mann og kjemper med forholdet til sin datter Viola og forsøker å være en omsorgsperson for de to barnebarna. Før vi hopper tilbake til da han traff sin kone Nancy.

Teddy er en mann som mer eller mindre bare "havner der han havner". Han har drømmer og lengsler, blant annet ønsker han å skrive mer og gi ut bøker. Men spesielt krigens hendelser gjør at han strever med å ta de store avgjørelsene, og lengre ut i historien får vi vite mer om bakgrunnen for akkurat dette. Det kan virke som at utfordringene står i kø for ham også resten av livet, og det er kanskje noe av dette som er bokas hovedtematikk; det er ikke bare krigens grusomheter som setter ut et menneske, men det man tar med seg fra krigen og skal håndtere resten av livet med.

Jeg likte denne historien, og synes forfatteren skildrer hovedpersonen på en sterk måte. Det var litt tungt å komme inn i historien på grunn av hoppene i tid som stadig foretas, men etter hvert ble jeg vant til det. Det er hjerteskjærende å lese om Teddys kamp, men det er muligens noe av det forfatteren ønsker å få frem; hvordan det er for krigsveteranene å leve videre med alt hva krigen har påført dem, og hvordan dette også berører mennesker rundt dem.


Ingen kommentarer:

Vi snakker 9 måneder

Siden siste innlegg. Ja, det er langt mellom blogginnleggene her inne. Men livet skjer, både fine og litt mindre fine ting. Litt helseutford...