Å lytte til byen

Det var for et par uker siden at jeg kom i snakk med ei dame som jeg havnet ved siden av på en spasertur etter et arrangement. Vi gikk gjennom noen av byens gater og langs en park, og kjente på lukten av vår og hørte fuglekvitter, mens vi snakket om en felles vane; å ta bena fatt i stedet for å hoppe på kollektivtransport. Mens jeg ofte setter pluggene i øret og hører på ei lydbok, en podcast, noe musikk, etc., følte hun at dette tok vekk opplevelsen av å ta inn det som skjer rundt henne. Jeg kunne være enig med henne i dette, og går aldri med øretelefoner når jeg f.eks. er ute i naturen, nettopp fordi da vil jeg har med meg det som skjer rundt. Men lydene i byen? Jeg synes ofte er det deilig å stenge ute trafikkstøy, bygningsarbeid, ambulanser og annet. Spesielt siden jeg ofte går tur etter jobb og er ganske sulten og kanskje ikke så mottakelig for andre tanker enn å komme meg hjem.

Jeg har ikke tenkt så mye på dette i ettertid, men har et par ganger tatt meg i det når jeg sitter på bussen. Tanken har vært at jeg får jo med meg ting selv om jeg har hodetelefoner siden jeg ikke sitter med nesa ned i mobilen. Uansett; jeg har tatt ut pluggene et par ganger, og jo, jeg får kanskje mer med meg av det som skjer rundt meg når jeg også lytter.

I dag gikk jeg en tur som jeg ofte går, alltid lyttende til noe mer interessant nettopp fordi turen er så "vanlig". Men jeg slo av lydboka da jeg kom litt opp i lia, og det var fint å gå der og høre fuglekvitteret som tok helt av, med busser som peste seg opp bakken og ulende ambulanse i det fjerne. Og jeg ble nok mer oppmerksom på både det jeg så rundt meg og hvordan lukter det var der. 

Det å høre på interessante ting når jeg går tur kommer jeg ikke til å slutte med. Men kanskje jeg kan prøve å dra ut øreproppene litt mer innimellom, for å få med mer av det som skjer rundt meg. Å lytte til byen kan også gi gode opplevelser.

    Grefsenkollen