lørdag 26. mai 2018

Rundt Maridalsvannet

Jeg er ikke noen utpreget syklist, men en og annen tur blir det; stort sett i helgene. Når en kommer i gang er det greit, og det fine med sykkeltur er at man får sett ganske mye på en tur og det liker jeg. En av de turene jeg sykler oftest i det området jeg bor i, er rundt Maridalsvannet. En kan gjøre ulike ruter, og den som beskrives her er en av de korteste.

Maridalsvannet er Oslos drikkevannskilde, og ligger ved inngangen til Maridalen, nord for Oslo. Jeg pleier å sykle opp fra Kjelsås-siden, og det er fint å legge byen bak seg og skue utover åkrer, skog og vann med en gang man kommer opp på flata og kan puste ut litt etter de lange bakkene opp fra byen. For første halvdel går ganske flatt og greit, med hester og gårdsbruk til høyre og venstre.

         Maridalen bygdetun

Ved hvert veikryss holder jeg til høyre, og får etter hvert Maridalsruinene på venstre side. Bak ruinene ligger Maridalen bygdetun hvor de av og til serverer bl.a. gode vafler og man kan få litt innblikk i tradisjonell kunst og håndverk, ri på hester og få kaffe kokt på bålkjele (se hjemmeside for når de holder åpent, det er ikke så ofte). Ikke så langt fra bygdetunet ligger Maridalen kirke til venstre, og her tar man nok en gang til høyre i krysset og inn på Greveveien.

           Dausjøelva

Videre er det et veldig fint stykke vei innerst i bukta hvor man kan se koselige rastesteder og oppleve ganske lun natur rundt seg. Jeg pleier av og til å stanse på den lille broen over Dausjøelva og ser på det stille vannet som flyter av gårde. Og ikke minst samler jeg litt krefter for når kommer det et godt stykke med mye oppoverbakker. Etter hvert tar jeg av på en grusvei og inn til Sander Gård, et fint sted der vakre hester gresser på jordet og tråkker videre inn i skogen og over toglinja til Gjøviksbanen. Etter et par kilometer er det en rasteplass som ligger og venter på toppen av en tung bakke, og der pleier jeg å ta en lengre pause. Her kan jeg sitte å se utover vannet i solnedgangen, lese ei bok eller skravle med de jeg eventuelt er på tur med.  

    

Og etter ei stund er jeg klar for siste bit, som har et par ned- og oppoverbakker før jeg får en lang og god nedoverbakke til byen igjen, enten over Grefsen eller langs Akerselva. Å sykle langs elva er definitivt finest, men det kan være folksomt og ta en del tid. Men har en god tid er det bare å trille nedover og stoppe opp ved mange fine bygninger og små plasser langs denne hovedåren som renner gjennom Oslo. 

Maridalsvannet

Ingen kommentarer:

Vi snakker 9 måneder

Siden siste innlegg. Ja, det er langt mellom blogginnleggene her inne. Men livet skjer, både fine og litt mindre fine ting. Litt helseutford...