Denne lydboka rasket jeg med meg på biblioteket etter å kjapt
ha registrert at den er skrevet av en nobelprisvinner i litteratur (2003).
Hovedpersonen er David Lurie, en professor i engelsk ved et
universitet i Cape Town. Han er en ekte skjørtejeger, som ender opp med å måtte
forlate stillingen sin ved universitet etter å ha virkelig rotet seg inn i et
forhold til en av sine studenter. Han reiser ut på landsbygda til sin datter
Lucy som driver et lite gårdsbruk, hvor hun blant annet har et lite gårdsbruk
og passer på hunder. David passer ikke helt inn i disse omgivelsene, og han ser
ned på sin datters venner, som er idealistiske mennesker som dyrker jord og
driver en dyreklinikk. En dag blir David og Lucy brutalt overfalt hjemme på
gården, og historien videre handler om hvordan de på hver sin måte prøver å
forholde seg til verden etterpå dette grufulle.
I starten av boka tenkte jeg at «dette klarer jeg ikke å høre
på, dette blir for ubehagelig». Coetzee beskriver David på en så god måte, og
det er kynismen hos David som jeg ikke orker. Men jeg tvinger meg til å lese
videre. Boka blir ikke mindre hjerteskjærende; overfallet ute på gården er brutalt
og hendelsene og tenkemåten til spesielt Lucy etterpå skaper en håpløs følelse.
Samtidig endrer David seg gjennom alle rystelsene. Etter å ha googlet litt
leser jeg litt forskjellige steder at hendelsene i boka gir et beskrivende
bilde av situasjonen i Sør-Afrika etter apartheid. Så selv om det ikke er noe
behagelig lesing, er det mulig at jeg har lært noe nytt. Og det er kanskje ikke
dumt...Men dumt er det at boka er litt kort. Anbefales (men ikke for deg som
vil ha en feelgood-aften;)!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar